Vi er alle barn av vår oppvekst. For Karina Hollekim innebar det å fylle tomrommet i sitt indre med å oppsøke stadig større risiko i skikjøring og basehopping, alltid mer ekstremt. Flukten fra seg selv stoppet den dagen fallskjermen ikke åpnet skikkelig. For Karina ble hennes verste mareritt virkelighet; ikke død, men dømt til amputasjon og rullestol. Så ble alle forestillinger snudd på hodet. Veien tilbake til et normalt liv skulle bli mer meningsfylt enn noe annet. En bok om frykt, om kamp, om håp, men først og fremst en bok om far og datter. 

Karina Hollekim var Norges fremste kvinnelige basehopper og skikjører. Den 20. august 2006 hopper hun fra et fly i noe som i utgangspunktet skal være et rutinehopp for en erfaren basehopper som Karina. Fallskjermen hennes svikter, og hun treffer bakken i over 100 km/t, noe som resulterer i 4 brudd i venstre lårben, 21 åpne brudd i høyre ben og tap av mer enn tre liter blod. Mirakuløst nok overlevde Karina. På veien tilbake til et aktivt liv inspirerer hun folk som motivasjonstrener og foredragsholder. Dette er en sterk og personlig beretning.